Nå teller hvert eneste skritt for Rosenborg. Derfor må klubben vente med å ansette ny trener.
I en artikkel i Adressa 8. august forteller styreleder Cecilie Gotaas Johnsen at til tross for at arbeidet med en ny sportsplan ennå ikke er ferdig, holder styret allerede uformelle samtaler med trenerkandidater fra en «bruttoliste».
Altså: Vi er på trenerjakt igjen – før forankringen og nedfellingen av den rosenborgske fotballidentitet er på plass.
Vi går ut hardt med en påstand i starten av denne artikkelen: Rosenborg har ikke kompetansen til å kartlegge og intervjue trenere slik klubben er skrudd sammen per i dag.
Antagelig oppfattes dette som en drøy påstand. Vi snakker tross alt om landets største fotballklubb, om enn ikke lenger den beste.
Og deri ligger det essensielle. Vi er ikke lenger best. Vi er ikke en gang nest best eller på tredjeplass. Faktisk ligger vi, tross fire strake seire vi alle fløt på forut for tapet på Hamar, på niendeplass i Eliteserien. Med negativ målforskjell.
Dialekt over intellekt
Rosenborg er ikke best. Vi mener det i stor grad er knyttet til at klubben år for år har bygget ned fotballkompetansen i organisasjonen. At den har prioritert dialekt over intellekt. Kjennskaper over kunnskaper og kompetanse.
I over 20 år har klubben forsøkt, og stort sett feilet med, å finne en ny Nils Arne Eggen som skal bestemme «alt». Her er en enda en påstand: Tusenkunstneren som er trener, overgangsansvarlig, rådgiver for tilfeldige håndverkere og mental trener i én finnes ikke, i alle fall ikke på det markedet Rosenborg søker i.
Derfor må i stedet organisasjonen som helhet bemannes med kompetanse slik at summen blir tilnærmet den samme som om Nils Arne Eggen fortsatt var trener, sjef og alt i RBK. Det opplever vi at klubben selv er i ferd med å forstå. Da er det så ekstremt viktig at ikke de første, nølende skrittene blir forsøk på snarveier og enkle løsninger.
Som å sette i gang trenerjakta før klubben er klar til det.
En gofot foran den andre
Grepene som tas nå i høst, vil være avgjørende for hvilken klubb Rosenborg vil være de kommende årene – både identitetsmessig og prestasjonsmessig. Dersom disse prosessene ikke gjennomføres på en god måte, er det et signal medlemsmassen og valgkomiteen i Rosenborg må ta på alvor.
Vi står ved et veiskille som klubb. Nå må vi velge riktig.
I vår siste tekst i en tredelt artikkelserie om nettopp denne rosenborgske fotballidentiteten før sommeren, skrev vi følgende:
«Vi ønsker at Rosenborg skal finne den best mulige treneren som sverger til klubbens fotballfilosofi. Og vi spør oss – dessverre – om hvem vi har i klubben i dag som i en utvelgelsesprosess er i stand til å diskutere og utfordre ekstremt kunnskapsrike trenere på deres nivå, og dypdykke ned i fotballens idéhistorie og taktisk teori.
Den eller de som skal håndtere de kommende intervjusituasjonene må kunne vurdere hvordan kandidatens lag opptrer i visse gjentakende situasjoner, og også klare å diskutere disse fotballspesifikke situasjonene med disse trenerne.
Per i dag er vår påstand at klubben er mer eller mindre rensket for fotballfaglig kompetanse på det nivået som kreves i en slik prosess. Det er til nød Ola By Rise og midlertidig trener Svein Maalen igjen, og sistnevnte er av naturlige grunner utelukket til å bidra mye i utvelgelsen.»
Ingenting av dette har endret seg siden juni. Vi er, mildt sagt, skeptiske til hvem som utarbeider denne bruttolisten over trenere klubben nå snakker med, hva den er basert på gitt at sportsplanen fortsatt er under ferdigstillelse, og hvem som holder i dialogen med kandidatene.
Først direktør, deretter trener
Vår påstand er altså følgende: Om RBK nå, før en total reorganisering i Sportslig avdeling, har begynt å snevre feltet over aktuelle trenere, begynner klubben i feil ende.
Vi anerkjenner problemstillingen styret nå står i, hvor Rosenborg rives mellom kortsiktige og langsiktige behov, og det er en utfordring å gjøre ting 100 prosent i riktig rekkefølge.
Vi skjønner selvsagt at det ikke er enkelt å kombinere behovet for reorganiseringen av sportslig avdeling med ønsket om å ha ny trener klar allerede 1. januar. Samtidig er det også viktigere enn noen gang å så langt som mulig forsøke på nettopp det å balansere slike kryssende hensyn.
Så vil vi legge til: Det er et ganske tydelig tegn på en dysfunksjonell organisasjon at styret må ha en så hands on, operativ rolle i driften av klubben som det vi ser nå.
Etter vår mening er det langt viktigere at vi i gjennomføringen av ny sportsplan aller først får på plass den nye sportsdirektøren. Deretter vil vedkommende være basis for alt som følger.
I det ligger det at vi må være tro mot den metodikken for klubbdrift vi nå velger, med sportsdirektøren som øverste ansvarlig for sport.
Ved å foregripe en treneransettelse med feil folk ved roret, er risikoen stor for at vi om halvannet år igjen står midt i en trenersparking. Da blir det etterlatte inntrykket at det var sportsplanen og den nye organiseringen som feilet, når realiteten er at det som egentlig skjedde var at vi ikke var tro mot den og lot feil folk involvere seg.
En forlengelse av det er at Falkenkameratene mener RBK da heller, i verste fall, bør akseptere å stå med midlertidig trener lenger, kanskje én sesong til. Av den enkle årsaken at det første vi gjør under en ny sportsplan og klubborganisering, ikke kan være å gå på akkord med den nye retningen.
Det medfører at det første vi mener styret nå burde gjøre er å starte en ryddig prosess for å avvikle arbeidsforholdene til Mikael Dorsin og Roar Vikvang, og deretter erstatte disse med en ny, eksternt rekruttert sportsdirektør.
Vi ser av en VG-artikkel at klubben selv er inne på å snu organiseringen, noe VG beskriver som en «stor endring». Vi støtter, som i tidligere nevnte forrige artikkel, etableringen av en sterkere sportsdirektør.Men den store endringen er ikke bare å snu på organisasjonskartet. Den ligger i hva og hvem Rosenborg fyller de nye rollene med.
Big-D energy
Vi tror at dette er en langt mer utfordrende oppgave enn å finne en ny trener. Derfor fremstår det selvsagt at Rosenborg må anerkjenne at dette klarer styret og de ansatte faktisk ikke alene.
RBK er ikke rigget for å finne denne sportsdirektøren med stor D.
Med det mener vi en faktisk direktør for Sport, slik Tore Berdal er administrerende direktør for klubben overordnet. Altså en strategisk leder for alt sportslig i Rosenborg Ballklub. Han som operasjonaliserer fotballidentiteten klubben nå binder seg til, gjennom å identifisere funksjoner og behov, og som naturlig nok må opptre og være i overenstemmelse med denne identiteten selv også.
Ikke minst vil sportsdirektøren være den som – på faglig bakgrunn, sammen med sitt team – identifiserer, intervjuer og innstiller den trenerprofilen som best matcher klubbens fotballidentitet.
Dette er også rollen som overordnet bør vurdere funksjoner og kompetanse, mangler og behov for alle områder som tilsammen utgjør «Sport» i Rosenborg. Altså: Akademiet med tilhørende roller og individer. Spillerlogistikk og -kartlegging (scouting), med roller, funksjoner, verktøy og arbeidsmetodikk. Og Rosenborgs A-lag med trenere, støtteapparat og stallsammensetning.
Tidligere nevnte VG-artikkel beskriver linjene ned fra styret. Vi mener den nye linjen for sport må gå fra styret til sportsdirektør, og videre ned til dennes «mellomledere»: akademisjef, hovedtrenere herrer/kvinner, og teknisk direktør/Head of Recruitment. Akkurat slik den andre linjen går via daglig leder Berdal ned til alle administrative roller og funksjoner.
Sjefen til sjefen
Men før vi kommer så langt, må Rosenborg finne dette individet. Da må klubben starte i riktig ende. Vi hjelper gjerne til som best vi kan.
Vi har derfor, som vi også gjorde i forarbeidet til vår artikkel om en speidermodell tilbake i september 2020, slått ihjel endel timer i prat med folk som selv har utført og / eller har kjennskap til denne rollen i ulike klubber og land, og som bistår klubber med å finne spillere, trenere – eller til og med sportsdirektører.
Det første som trekkes fram i disse samtalene er behovet for en fundamental struktur i klubben for dette fagområdet. Altså at man først tenker gjennom hva man vil ha, hva er kommandolinjene, og hvem rapporterer til hvem.
Andre ting som dras fram fra våre samtalepartnere er:
Sportsdirektøren bør være hovedstemme for valg av ny trener. Da består oppgaven i å finne den treneren som både faglig og menneskelig passer inn i den organisasjonen man vil bygge.
Som en kilde med erfaring fra mange klubber understreker: Å gjøre ting i den rekkefølgen skaper en relasjon i sportslig avdeling som er sunnere enn om treneren ankommer før sportsdirektøren. Treneren vét da han var sin nærmeste leders valg.
Sportsdirektørrollen må bygges til å være mer enn kun en glorifisert sjefsspeider, som bare intervjues i forbindelse med overganger. Hvis det er en klubb i Norge som bør ta seg råd til å bygge en slik rolle med «tysk/italiensk-aktig» sportsdirektør, så er det RBK. Altså bør klubben bygge sportsdirektøren som en strategisk leder, også for klubbens sportslige retning og identitet.
En modell med tilnærmet «likestilt» sportsdirektør og daglig leder bør vurderes. Slik blir sportsdirektøren ansiktet utad for klubbens fotballfilosofi og identitet, noe som lar treneren fokusere mer på fag og ledelse av laget i trening og kamp. Tydelige ansvarsområder vil styrke arbeidsforholdene.
En slik modell fremhever maktfordeling og klare ansvarslinjer. Treneren kan fokusere på sitt ansvarsområde uten å bli pålagt ansvar som ikke tilhører ham. Den «norske modellen» med sportssjef i en underordnet rolle til treneren anses som lite meningsfull av våre kilder:
«Løft trenerne fram og la dem skinne når det går bra, men sportsdirektøren må stå frem og være øverste ansvarlig i dårlige tider».
Gjør som de store, ikke som de små
Flere klubber i Skandinavia setter nå inn / forfremmer en Chief Scout (sjefsspeider). Den oppgaven er noe helt annet enn å være en strategisk leder som også skal representere klubben utad.
I mindre klubber kan det kanskje fungere å hente en annen klubbs sjefsspeider som ny sportssjef, men i en klubb som Rosenborg er det et stort steg å gå fra speider til å bli direktør på strategisk nivå. Det er en helt ny verden.
Rollen som sportsdirektør krever et strategisk blikk, forståelse for markedsmekanismene, evne til å være diplomat, at man kan sette ting i system, identifisere utfordringer raskt og gjøre grep.
Vi kan ikke fortsette med å ansette sportsdirektører som aldri har vært sportsdirektører tidligere. For det er det vi har gjort til nå: Rosenborg har aldri ansatt en sportslig leder som har hatt stillingen fra før. Det er det verdt å reflektere litt over. Og gjøre noe med.
Samtidig må denne personen være i stand til å forstå RBK og trøndersk fotballkultur. Vi må gjerne drømme om nederlandske kandidater oppfostret på på 4-3-3 og Rinus Michels, men det er ikke bare å hente noen uten tilknytning til skandinavisk kultur, og tro det uten videre vil gå seg til.
Det kan selvsagt skje, men risikoen er langt høyere.
I den sammenhengen avfeier vi derfor heller ikke «gamle helter» til å representere historien og klubbens «institusjonelle hukommelse» på gitte (lavere) nivåer i organisasjonen. Men nå må Rosenborg finne mennesker som har den riktige kompetansen og som kan bidra konstruktivt – altså folk med mer å bidra med enn popularitet eller den beste spillerkarrieren.
Og klubben må ha gode ledere over disse kontinuitetsbærerne, som evner å få mest mulig ut av dem. Det man for alt i verden vil unngå er ansatte som «bare subber rundt og er en lønnskostnad», som en kilde beskriver rollen til litt for mange ansatte i litt for mange fotballklubber til oss.
Akkurat det kan vi kjenne oss skremmende godt igjen i.
«Den perfekte kandidaten»
Selskapet Onenexus i Danmark har spesialisert seg på nettopp den type bistand og rådgivning vi mener Rosenborg trenger for å finne den sportsdirektørprofilen vi nå søker.
I en glimrende artikkel fra september 2021 tar danskene for seg de ulike kravene til den «perfekte kandidaten» – og argumenterer for hvordan denne personen ikke eksisterer, og at jakten på en slik vil slite ut ellers gode ledere med urimelige forventninger.
Dette støttes fullt ut av en av våre samtalepartnere. En strategisk sportsdirektør kan ikke selv være best på alle fagområdene under seg. Det må bygges en organisasjon av fagspesialister under ham, og således utvikle hele klubben.
I stedet for flytte en Chief Scout opp i rollen, må vi jakte på – og ansette – en som er bedre på de store tingene, som kan trekke de lange linjene.
Deretter kan vi ansette en Technical Director/Head of Recruitment som denne «glorifiserte sjefsspeideren», og sportsdirektørens operative høyre hånd.
Hvor vil kandidaten, hvor vil vi?
Det finnes ikke så mange kandidater til en slik jobb i Rosenborg. Våre kilder er derfor tydelige i sin anbefaling: Klubben må se etter hva kandidaten fokuserer på, hva han vil, heller enn å se seg blind på hvilke spilleroverganger kandidaten har vært med på å gjennomføre, for eksempel.
For som sagt: Vi ser ikke etter den «glorifiserte sjefsspeideren». Rosenborg trenger en direktør.
Kartleggings- og intervjuprosessene blir derfor ekstremt viktige. «Start med personligheten til kandidaten», blir vi anbefalt. Vi leter jo ikke etter en som kan alt selv, men etter den personen som fungerer mellommenneskelig i organisasjonen, og som har lederegenskapene til å delegere, planlegge, og få ting gjort.
Klubben bør også se på trenerne kandidatene har jobbet med. Hvilke typer var dette? hvordan fungerte de sammen? Kort sagt: Gjør kvalitetssikringen og referansesjekkene.
Skal vi se utenfor Norge må vi dessuten være gode til å lese folk kulturelt, og til å analysere hva de kommer med av ballast. Tyskere, østerrikere, nederlendere og portugisere bringer alle sine særegenheter med seg som man må være klar over og kunne akseptere om det skal fungere, sier folk med bred internasjonal erfaring til oss.
Et siste punkt fra våre samtalepartnere: Den aktuelle kandidaten må også være en person som kan «vokse» sammen med Tore Berdal, og lede klubben til suksess gjennom velfungerende samarbeid med ham. Mellommenneskelige relasjoner og kjemi må ikke undervurderes.
Hjelp oss!
Som det framgår av kravene vi lister opp: Det bør være meget aktuelt for Rosenborg Ballklub å hente inn ekstern bistand til å finne, sortere ut, utfordre og være med på å velge mellom ulike kandidater.
Vi kan ikke se annet enn at det er nødvendig med langt mer spisset kompetanse enn det Rosenborgs styre besitter i denne prosessen. Det sier seg selv at Vikvang og Dorsin ikke bør være involvert i å finne sin erstatter.
Vi tror klubben alene, selv med listen ovenfor i hånd, vil slite med å finne denne personen uten ekstern bistand. Dette burde ikke være noe ydmykende nederlag. Å benytte ekstern bistand tyder heller på et styre med selvinnsikt, noe som i våre øyne vil bidra til troverdighet rundt styrets handlinger.
Andre klubber både i Norge, i Skandinavia, og ellers i Europa har benyttet seg av eksempelvis Onenexus sine tjenester. Vi vil for ordens skyld understreke at Onenexus i denne artikkelen bare er ett eksempel blant flere slike selskaper og individer som tilbyr disse tjenestene.
Samtidig blir ikke leveransen bedre enn bestillingen.
Det fremstår for oss klart at utover en avvikling av visse ansettelsesforhold, er styrets primære oppgave nå å jobbe med ønsket profil for sportsdirektør i Rosenborg Ballklub. Først deretter kan vi begynne å se på trenerprofilen.