Hvorfor så travelt, RBK?

Rosenborg har det travelt med å vise handlekraft. Av hensyn til klubben beste, eller fordi mange frykter for stillingen sin?

Signalene fra trener Eirik Horneland kom allerede i intervjuer etter siste seriekamp: Nå måtte RBK skynde seg og vise handlekraft – tidlig – slik at folk skulle tro på dem igjen. Det er vel ikke umulig å se for seg at hastverket med å signere Kristoffer Zachariassen fra Sarpsborg hadde mer med egen ryggdekning å gjøre enn med påtrykk fra andre interessenter.

Fenomenet ser heller ikke ut til å være isolert til sportslig avdeling; vi hører daglig leders ivrige understreking av at ny sportslig leder kan være klar før vi aner det. For all del: Neste “gammel venstreback” kan bli en suksess – men det er også en overhengende fare for det motsatte. I alle fall når man ikke først har tenkt litt større rundt hva denne rollen krever i en klubb med RBKs ambisjoner.

Vi tillater oss å tenke litt høyt, i tilfelle klubben har glemt å gjøre det:

Illusjonen om hovedtrener som “øverste leder” bør bort. Styret lurer ingen med dette grepet. Problemstillingen er dessuten løst ved at trener har en kontrakt på to år, slik at styret ikke lenger kan ruinere klubben ved å kløne til oppsigelser.

Sportslig leder bør ha det kontinuitetsbærende, overordnede ansvaret for klubbens sportslige identitet og fotballfilosofi, utover grunnleggende ferdigheter som forhandlinger og kontrahering. Dette må gå som en rød tråd gjennom virket – akademioppfølging; spillerlogistikk; oppbygging av en profesjonell organisasjon med tilgang til teknologiske verktøy og annet som kan gi oss en ‘edge’ mot økonomisk sterkere konkurrenter. Det innebærer også at sportslig leder må identifisere trenerprofiler som står i samsvar med klubbens filosofi og identitet, ikke i diametral motsats.

Hovedtrener må selvfølgelig ha siste ord som leder av RBKs A-lag. På trening, med laguttak, kampledelse. Potensielle spillere inn bør ikke komme overraskende eller på tvers av treners ønsker.

Både trener og sportslig leder bør rapportere til styret – og stå til ansvar for sine ansvarsområder, uten ansvarspulverisering grunnet uklare og overlappende roller.

Det er noen områder en ny sportslig leder bør ha fokus på, utover å fortsatt bygge opp under akademisatsingen og egenutvikling av toppspillere.

Først; å bygge opp et speiderapparat og -nettverk verdig en av Nordens største klubber. Ingen ble vel spesielt imponert da det under rettssaken mot forrige trener kom frem at identifisering av “caser” ble gjort ved at hovedtrener satt og surfet i WyScout på kveldstid. Slike verktøy har en supplerende rolle for speiderapparatet, men er ingen erstatning. Grunnleggeren av WyScout, Matteo Campodonico, har sagt at “formålet med WyScout og lignende teknologiske analyseprogrammer, er at det skal komplementere arbeidet speiderne allerede legger ned. Det skal altså hjelpe speiderne i prosessen med å kartlegge aktuelle spillere, ikke være en erstatning for speidere”.

RBK og resten av Norge må slutte å se på speidere som en unødvendig kostnad. Det er en investering. Som vår tidligere speider Stig Torbjørnsen har påpekt: en fulltids speider kan identifisere spillere som både styrker laget og genererer videresalgsinntekter. Allerede i 2014 slo Per-Mathias Høgmo et slag for å se på speiding som et eget fag som norske trenere må bli mer bevisste rundt.

Ad-hoc speiding av personer med andre roller holder ikke faglig nivå, tar oppmerksomhet fra primæroppgavene og blir som navnet tilsier, case by case, ikke en kontinuerlig kartlegging. FC København, som vi gjerne vil detronisere som Nordens fremste klubb, har et speider- og analyseapparat på fem personer, foruten løst tilknyttede frivillige slik også flere nederlandske klubber opererer med.

Dette er ikke lenger et område hvor vi kan ta oss råd til å “spare oss til fant”.

Dernest må klubben må omfavne de mulighetene teknologien gir oss, som en europeisk nedre mellomskikt-klubb, til å slå oppover. Målrettet og kunnskapsbasert utnyttelse av datainnhenting og analyser kan være med på å gi oss den ekstra, lille spissen vi trenger på mørke kvelder i midtuka.

For fem år siden utnyttet FC Midtjylland dette ved å analysere dødballeffektivitet. Resultatet var FCMs første seriemesterskap, godt hjulpet av flere dødballscoringer enn de neste to lagene i ligaen til sammen. Etterhvert vil konkurrentene lære, men intet tre vokser inn i himmelen, og man må alltid være på søken etter den neste lille detaljen som kan gi et fortrinn. Dét forutsetter den rette personligheten som har denne driven til å alltid bli bedre.

Dette er bare en av utallige muligheter Big Data og analytics kan gi om det brukes målrettet og kunnskapsbasert; andre kan være motstanderanalyse, individuell tilpasning av treningsfokus, individuell treningsbelastning, skadeforebygging.

Folk i og rundt RBK gjentar at ny sportslig leder bør “kjenne klubben”. Vi vil hevde det er viktigere at vedkommende har nysgjerrighet og driv for å utforske mulighetene beskrevet ovenfor, og er ydmyk nok til å hente den kompetansen en selv måtte mangle. En sportslig leder som kommer utenfra kan også bli kjent med klubben, på samme måte som en venstreback kunne bli det gjennom 13 år som spiller.

Oppdatering 9. desember:
Vi leser i Adressa, 9. Desember, at Micke Dorsin er valgt som ny sportslig leder. Vi har ingen prinsipielle innvendinger mot Dorsin; med sin juridiske utdanning og erfaring som agent anerkjenner vi at han har noen av de mest basale ferdighetene mtp. forhandlinger og kontrahering. Vi er likevel usikre på om han har ambisjoner om å bygge den fremtidige, profesjonelle organisasjonen vi mener RBK er totalt avhengige av for å hevde seg i Europa – og om han overhodet har mandat fra nåværende styre til å drive fram denne prosessen.

For Falkenkameratene,
K. Rødsjøsæter, R. Jacobsen, S. Aaserud