Forrige uke avholdt Rosenborg sitt første medlemsmøte for året. Der presenterte klubbens valgkomité sin innstilling til vinterens årsmøte. Innstillingen innebar ingen reelle endringer. Noe vi etter et senere punkt på agendaen, med forståelig grunn kunne stille spørsmål ved.
Daglig leder Berdal gikk til det, etter egen uttalelse, så uvanlige skrittet som å gi en oppdatering av økonomien i forkant av årsmøtet. Etter hvert som denne oppdateringen staket seg frem, sto vi bare igjen med flere spørsmål. At spillerlogistikk har kostet oss masse penger virker klart, men det sier ingenting om hvem som har ansvaret for det, og hvordan dette oppsto.
Å ta, ikke spre ansvar
At trenere ser på spillere og deres verdi forskjellig fremstilles også som et ubestridelig faktum. Men dette er helst noe som forsterkes av vingling rundt med trenere med helt forskjellige fotballfilosofier, fremfor at klubbens filosofi er det førende parameteret, før alle andre krav.
Og der igjen tilbake til ansvarliggjøring: har vi da ansatt feil trenere og kjøpt feil spillere? Og hvem har ansvaret for det? Mye kan pakkes inn og ansvar kan pulveriseres til det ugjenkjennelige – men det koker til slutt ned til at noen ikke har levert den kvalitet i arbeidet vi kan forvente.
Ansvarliggjøring må ikke alltid innebære å kappe hodet av noen. Men det ér noe vi håpet skulle være en del av den nye retningen og åpenheten vi har fått se med f.eks. Innsiden.
Det må være slik at også de som ansetter trenerne og kjøper spillerne, står til ansvar. Treneren og spillere sparkes og vrakes over en lav sko hver sesong. Da må også de som ansetter disse være en del av en prestasjonskultur. Og i en slik kultur har alle et prestasjonsansvar.
Dette styret har i møter med medlemsgrupper promotert seg med lovnader om dialog og prestasjonskultur. Det fordrer at dialogen er reell, og vi må gis mulighet til å sette oss skikkelig inn i problemstillinger, uavhengig hvor mye tidligere ledere som måtte ta sin hatt og gå har fått irritert seg over dette i regionsavisenes kanaler siste uken. Prestasjonskultur, som alle typer kultur, er ikke noe man kan vedta seg til. Det innebærer et kontinuerlig arbeid med ansvarliggjøring og korrigering som ledere. Da holder det ikke med vage kommentarer om «for dyr spillerlogistikk».
Derfor har vi nedenfor tatt opp en del punkter og områder innenfor økonomi hvor Berdal og styret burde gitt oss bedre og mer inngående informasjon. Vi vet alle hvor hastig slike ting gjennomgås på årsmøtet. Forbigås har dessverre tidligere vært den opplevelsen mange medlemmer sitter igjen med. Dersom klubb og styre mener alvor med ønsket om å informere medlemmene, så hadde det vært forfriskende om man gikk i dybden, og plasserte ansvaret der det hører hjemme. Det er også slik at veien ut av opplevd detaljstyring på årsmøter ligger i bedre prestasjoner fra styre, administrasjon og sport – og god nok informasjonsdeling.
Informasjonen vi burde fått, og fortsatt vil se:
1. Hva er de viktigste sakene styret har jobbet med og fått avklart siden de ble valgt på forrige årsmøte?
2. Det ble sagt på medlemsmøtet at styret har gjort en stor ryddejobb det siste året. Hvilke funn er gjort i denne ryddejobben som har fått – eller vil kunne få – økonomisk eller omdømmemessig tap for Rosenborg? For saker hvor konsekvensen er kjent allerede, ber vi om at beløp og omdømmemessig konsekvens legges frem for medlemmene. For saker hvor klubben fortsatt har en risiko som ikke er avklart, at en vurdering av beløps- og omdømmemessig konsekvens for hvert funn legges frem for medlemmene.
3. På medlemsmøtet ble det kommunisert at det i 2022 forekom ekstraordinære kostnader ved et generasjonsskifte i administrasjonen. Vi har forstått det slik at tidligere ansatte har sagt opp sine jobber og begynt i andre lukrative stillinger, og med informasjonen som er fremlagt så forstår vi derfor ikke hvordan et slikt generasjonsskifte kan ha medført vesentlige ekstraordinære kostnader for Rosenborg. Hva handler disse kostnadene om? Hva er beløpet på hver enkelt ekstraordinære kostnad?
4. Berdal nevnte at deler av inntektsgrunnlaget for damelaget som ble fremlagt til styret i RBK hadde falt bort i 2022. Hvilke inntekter gjelder dette, hva er beløpet som har falt bort, og hvem har ansvaret for dette avviket?
Det er ikke til å stikke under en stol at det er en viss dissonans mellom dét budskapet, og forretningsutvikler Evensens gull og grønne skoger i kvinnefotballens horisont.
5. I forbindelse med fusjoner og sammenslåinger så er det standard prosedyre fra styrets side å gjennomføre due diligence. Initierte og gjennomførte styret due diligence før sammenslåingen? Hvem bisto i utførelsen av due diligence, hva var hovedfunnene og hvilke risikomomenter ble avdekket? Vi ber om at rapportene som er utarbeidet deles med medlemmene, da det ikke kan anses å være sensitive opplysninger i disse rapportene som hindrer deling. Ikke minst fordi det er informasjon som burde tilkommet oss i forkant av en avstemming rundt fusjonen. Bedre sent enn aldri.
6. Berdal nevnte også i sin presentasjon at klubben har økte rentekostnader på store lån relatert til eiendom. Kan styret legge frem en vurdering av virkelig verdi på eiendommene på Lerkendal og Lade inklusiv beskrivelse av forutsetninger som legges til grunn? Kan styret videre gi en vurdering av denne verdien sett i sammenheng med eksisterende belåning på de respektive eiendommene? Hva vil den økonomiske konsekvensen for klubben være dersom renten øker med 1, 2 og 3 % fra (a) dagens nivå og (b) nivået som er benyttet i budsjettet?
7. Klubben hadde drøyt 220 millioner kroner i kostnader i 2022. Berdal opplyste på medlemsmøtet at klubben ved årsskiftet har en fri likviditet på 11 millioner kroner. Når en klubb med kostnadsbase på over 200 millioner kroner har fri likviditet på kun 11 millioner og samtidig drifter med underskudd, så vil klubben snarlig kunne få problem med å betjene sine kreditorer. Vi ber derfor om at medlemmene får fremlagt en månedlig likviditetsprognose for 2023 sammen med budsjett for 2023. Dersom klubben har trekkfasiliteter i bank og anser dette å være likvider, så ønsker vi dette spesifisert. En slik trekkfasilitet må i så fall hensyntas i punktet ovenfor når det gjelder samlet belåning og gjeldsbelastning knyttet til klubbens eiendommer. Så lenge klubbens representanter alltid velger å følge opp dårlige nyheter om likviditeten med å peke på vår eiendomsbaserte egenkapital, er dette noe de må forvente vi ønsker å ettergå.
Prestasjonskultur i navnet, men ikke i gavnet
Man kan jo også spørre seg hvor mye av dette er ettergått av andre komiteer i det arbeidet de har gjort i 2022. Valgkomiteen har innstilt på et uforandret styre, tross det vi fikk opplyst sist uke av Berdal. En valgkomité som i noen år forut 2022 har jobbet etter grundig kartlegging av hvilken sammensetning styret trenger for å dekke ulike kompetanseområder – og hvordan de ulike styremedlemmene forvalter sin rolle og sitt ansvarsområde. Derfor stiller vi oss totalt uforstående til at styrets økonomiske «alibi» Svein Tore Samdal, slett ingen novise med kort fartstid som unnskyldning, innstilles for en ny periode.
Valgkomiteen må også ha sett at styret sårt mangler økonomikompetansen i styret. Så hvordan landet de på denne innstillingen? Den røde tråden med Samdal på medlemsmøter er dessverre et styremedlem som framstår uforberedt og uinformert om nettopp de områder hvor han burde være styrets fremste ressurs. Dette er ikke et styremedlem som fungerer som en kontrollmekanisme eller støtte for daglig leder og økonomisjef, eller som bør få sitte to år til på klubbens bekostning. Samdal var milimetre unna et mistillitsforslag, likt det Bratseth fikk, forut fjorårets årsmøte. Forslaget ble, etter direkte dialog, holdt tilbake – men det fremstår klart for oss at han ikke tok vare på den muligheten til en «ny start».
Hva har skjedd med sammensetningen av valgkomiteen siden tidligere år, når den har levert så slett arbeid som dette? Har man så til de grader latt seg blende av myten om kontinuitetens iboende verdi? Etter hvert skulle man tro at også her forsto man at gode prestasjoner over tid, avler god konituitet.
Dårlige prestasjoner over tid, vel, det er en type kontinuitet det også!
Grunnlag for tillit?
Igjen, som i fjor, holdt også styret tilbake sin innstilling av valgkomité. Vi skal heller ikke i år få mer enn det absolutte minimum, med andre ord innkallingsfristen, til å gjennomgå deres innstilling. Dette er en ny «tradisjon» på andre året, fra styret som lovte dialog og prestasjonskultur. Med en så ukritisk valgkomité, kan vi jo vente i spenning på hvilke endringer styrets innstilling vil vise ved månedsskiftet.
Og samtidig vurdere for oss selv som medlemmer hva vi skal kunne forvente fra klubbens kontrollorgan. Et kontrollorgan som gjennom denne perioden med økonomisk rot, først hadde en leder som ble belønnet med «opprykk» til valgkomiteen, og deretter videre av en annen som, i kraft av sin sivile stilling, strengt tatt har egeninteresse av å opprettholde de kommersielle bindingene mellom sin arbeidsgiver og klubben.