Sirkus Rosenborg tar ikke ferie. Kaoset bare fortsetter, men sirkusdirektørene får holde på.
Etter lang tids frustrerende venting i stillhet, skjedde alt plutselig veldig fort i Rosenborgs trenerjakt, versjon 2020. Åge Hareides «kanskje i morgon, men ikkje i dag» i går kastet – på ny – klubben ut i en episode av den danske komiserien «Klovn».
Først meldte TV2 at Hareide hadde takket nei til Rosenborg, før Hareide selv tåkela det hele til Adressa, der han sa at han ikke er aktuell før etter 1. august. Det er mindre enn ti dager unna. Det var da klubben gikk all in på å rive lista, og kjørte ut en pressemelding. Her kommuniserte den i affekt at Hareide hadde ombestemt seg på grunn av at kneet ikke var så bra som antatt, etter først å ha sagt muntlig ja for mer enn tre uker siden.
Og hele fotball-Norge utenom Trøndelag ler av enda en episode av Sirkus Rosenborg.
På bar bakke. Igjen
Har det skjedd før at en klubb bruker en pressemelding på en trener som ikke kommer? Hareide selv sier at det hele må være en misforståelse, noe som gjør kommunikasjonsjobben enda stusseligere. Vi har hørt om innbilt svangerskap, men innbilt treneransettelse må være en nyskapning.
Vi kan bare spekulere på hva som har skjedd i kulissene her, men uansett hva som er sagt og gjort, blir konklusjonen at det er Rosenborg som sitter igjen med svarteper. Med pressemeldingen brant klubben sannsynligvis alle broer til Hareide, og vips, så var det eneste navnet på verdens korteste trenerliste ikke lenger aktuelt. Den lista var så kort at det knapt kan ha vært plass til etternavnet til Åge. Og vi står på bar bakke, med Trond Henriksen som hovedtrener ut sesongen, ifølge Dorsin i pressemeldingen. Så får vi bare notere oss at pratet om at klubben alltid har en liste over potensielle trenerkandidater, framstår som tomprat – som det også gjorde forrige gang vi var på trenerjakt.
Vi er på jobb, altså
Det er så mye rundt den pinlige pressemeldingen som får oss til å rødme.
Var den forankret i hele styret? Det er i så fall skremmende. Det fremstår som om den er skrevet for å vise hele verden at «hei, vi har vært på jobb og prøvd, altså», etter første bomskudd i det som tegner til å bli enda en farseaktig trenerjakt.
Foruten å få klubben til å se ut som en snurt femåring som ikke får viljen sin, signaliserer gårsdagens kommunikasjon fra klubben klart og tydelig til alle som blir spurt framover at de ikke var førstevalget.
Det som dessverre er enda mer skremmende, er at Hareide etter alle solemerker var den eneste realistiske kandidaten som er sterk nok og faglig god nok til å skape en organisasjon som er klubben vår verdig.
Fotballen går framover. Ikke vi
For la det være helt klart: Rosenborg anno 2020 er i alvorlige problemer som organisasjon. Vi som har hørt Hareides podcast om hvor konkret han og teamet hans jobber med hver enkelt detalj, kan jo sammenligne det med dagens Rosenborg.
Der Hareide bruker egen fysisk trener som har kontroll på hvor god spillerens form er, fikk Eirik Horneland lov til å legge ned RBKs ZXY-tracking iløpet av sin korte periode på Lerkendal. Horneland kunne nemlig se spillernes formutvikling med sine egne øyne. Hareide, derimot – som har «litt» mer enn en fjerdeplass med FK Haugesund å slå i bordet med, han har vunnet serien i alle de tre skandinaviske landene, med fire ulike lag, og trent Danmark til flere mesterskap – uttaler i podcasten at det er bortimot umulig i dagens fotball å ha kontroll på alt som trener. Treneren trenger hjelp for å ha tid til å fokusere på det han skal gjøre, og blant annet få data på fysisk form. Mens RBK ikke har en fysisk trener, og tydeligvis ikke ønsker denne kompetansen.
Klubben har heller ikke speidere for å finne riktige rollespillere til laget, og er ikke rustet med noe annet enn Dorsins agentnettverk for å forsterke en mangelfull spillerstall.
VGs ekspert Kai Bardal oppsummerte nylig i Troillprat at troppen er ubalansert og har store mangler. Hvem skal tette disse hullene? Hvem skal finne en ung, god spiller i stedet for å hente en mislykket utenlandsproff med feil ferdigheter?
Kompetansen er ikke på plass på Lerkendal, og søkes heller ikke. Fotballen går fremover, vi henger ikke med.
Om å klamre seg fast
Vi har fortsatt ingen akademisjef. Og vi frykter at klubben famler i blinde også i denne jakten. Er det noen rød tråd i hva vi ser etter?
Klubbens andrelag har gått bort fra nederlandsk utvikling til å satse på en trener som holdt Nardo oppe i 2. divisjon med en ifølge Kai Bardal «lite attraktiv spillestil». Om noe, ligner denne nye trenerens filosofi mer på Hornelands enn «artig og angrepsvillig fotball». Er alt fokus nå på å overleve i divisjonen fremfor å utvikle spillere til klubbens A-lag? Hvis så, hva var poenget med å rykke opp fra 3. divisjon i fjor?
Situasjonen til Rosenborg 2 kan minne en hel del om hvordan styrets jobb ser ut fra utsiden: Det er ikke så farlig med klubbens langsiktige utvikling. Det viktigste er å klamre seg fast så høyt oppe som mulig.
Tillit og selvtillit
Rosenborg BK er per juli 2020 en organisasjon totalt uten helhet. Helt øverst, på styrerommet, regjerer fremdeles mange av de samme som gjennomførte den svake trenerjakten sist, den som endte med en mann som måtte sendes til til Fannrem for å hurtig-lære seg noe han så skulle lære bort til spillerne. Det er vel heller lite som taler for at disse folkene skal lykkes med noe de bommet så voldsomt på sist.
Det er ikke uten videre lett å se at selvinnsikten rundt egne begrensninger preger styrets trenerjakt. De viste under forrige trenerjakt at klubben mangler kompetansen til å lykkes, uten at det tilsynelatende rokker ved selvbildet. Og da får vi det samme som sist: En klubb som ikke vet hva vi jakter, og søker i blinde før vi ender opp med førstemann som sier ja.
Skylapper og skyggelag
Allerede da Per Joar Hansen fikke sparken i 2014, var Koteng ute og sa styret tok selvkritikk på ansettelsesprosessen og «skulle lære av dette til neste gang». Det ble som kjent Kåre Ingebrigtsen, som ringte inn selv og tilbød sine tjenester, som fikk jobben den gangen, og da han var ferdig, gikk vi – til slutt – for Horneland, visstnok «Norges beste trener». Kommentator Birger Løfaldli i Adresseavisen, «klubbens vaktbikkje», velger å «håpe de har lært» av tidligere feil.
Selv er vi noe mindre optimistisk. Og vi ser dessverre få tegn til at klubbens nye sportslige leder Micke Dorsin bidrar positivt i trenerjakten. Ingen er i tvil om at styret her hadde sin éne favoritt, og har lagt føringer for hvor Dorsin skulle legge hovedvekten av innsatsen. Men selv om styret ikke klarer å løfte blikket fra det første og beste som faller dem inn, ser vi ikke hvorfor det skulle hindre Dorsin i å fortløpende kartlegge trenermarkedet, på samme vis som vi burde kunne forlange at han gjør med spillere. En liste full av navn med riktig profil og fotballfilosofi, og med oppdatert informasjon om parametre som trenerens forventede krav, interesse for jobben, om og når vedkommende er tilgjengelig etcetc. Kort sagt det hans forgjenger Stig Inge Bjørnebye i sin tid likte å kalle skyggelag.
Det er ikke å forvente for mye. Det hadde vært å utføre den jobben Dorsin er fast ansatt til å gjøre.
Ledelsen har ført oss på ville veier
Rosenborg er ikke en prøve og feile-klubb for folk som ikke har kompetansen som kreves, for slikt finnes 71 grader nord og lignende herligheter. Nå røyk «den sterke mannen» vi søkte etter. Vi ser ingenting som tyder på at vi søker å bli en sterk organisasjon i stedet for å legge alle eggene i en kurv som holder i rundt 491 dager.
Ledelsen i Rosenborg har ført oss ut på ville veier, og ripene i omdømmet blir stadig styggere. Dette er realiteten, og vi ber medlemmene vurdere hvor de ønsker at klubben skal gå videre. Det skal ikke mye til for å samle de 50 underskriftene som trengs for ekstraordinært årsmøte.