Ett år med prosjekt Vikvang i Salmar-akademiet har gitt spillerflukt og en rekke avslag fra trønderske talenter på toppen av katastrofale resultater. Hva nå?
For en sesong, dere! Og da snakker vi ikke om a-laget, som heller ikke har prestert i nærheten av forventningene. Salmar-akademiet, Rosenborgs talentsatsing, har nemlig vist hvor ille det kan gå når alt går galt.
RBKs andrelag rykket ned fra 2. divisjon – med 9 poeng og 93 (!) baklengsmål på 26 kamper. G19-laget endte på 13. plass av 20 i den nasjonale G19-serien, mens G16 klarte en 12. plass av 22 i G16-serien. På veien dit noterte RBKs andrelag og framtid seg mange stygge tap. 2-9, 0-12, 1-7, 2-7. Vi kunne ha fortsatt.
Akademileder Roar Vikvang unnskylder seg – delvis med rette – med at akademiet ikke skal vinne kamper, men utvikle spillere til RBKs førstelag. Styreleder Ivar Koteng sier det samme. Og joda: Det er for tidlig å konkludere om spillernes utvikling etter bare én hel sesong med prosjekt Vikvang.
Likevel: Vil ikke et så dårlig år som akademiet har vært gjennom være skadelig for omdømmet? Vil unge spillere ha tiltro til at Salmar-akademiet er riktig sted for dem?
Det har vi prøvd å finne ut. Vi har, ved hjelp av krefter på utsiden av Falkenkameratene, snakket med spillere, trenere og foreldre på mange nivå i trøndersk fotball.
Disse samtalene gir dessverre grunn til uro.
Spillerflukten
Akademispillerne Dennis Gaustad og Marius Sivertsen Broholm reiser til Nederland for å vise seg fram, som flere unge rosenborgere har gjort før dem. En av dem skal etter sigende spille for en proffkontrakt med PEC Zwölle og Twente. Samme spiller har lenge hatt et stående tilbud om kontrakt med Jong Feijenoord, der vår tidligere akademileder Rini Coolen nå er sjef.
«Rini har mast i snart et år nå», sier en kilde.
Faren er overhengende for at både Gaustad og Broholm drar videre, etter hva vi forstår fordi tiltroen til det som skjer i akademiet er svekket.
De er ikke alene. Vi hører at flere av spillerne som har tapt og tapt i år, spør seg om veien videre i Salmar er den beste for deres utvikling. Vi hører om konkrete spillere i akademiet som er på vei til konkurrenter i Eliteserien og til andre klubber, selv om ingenting er formelt klart ennå.
Og en kilde med god oversikt forteller at «flere ønsker noe annet nå».
«De [Rosenborg, red.anm.] kommer garantert til å begynne å gnåle om at talenter takker nei fordi de vil «ut» [i verden og bli fotballproff, red.anm.], men det er total skivebom».
Istedet for å peke på spillernes holdninger, burde de ansvarlige for akademiet gå i seg selv, mener kilden.
Proffkontrakt som nødløsning?
Det er de store talentene som forsvinner. Håkon Gangstad og Sondre Skogen, som begge allerede har dratt til Nederland, beskrives slik:
«De var var gode, og viste det».
Samme kilde forteller at klubben holder på noen av de andre store talentene ved å tilby proffkontrakt. På den måten skal klubben ha «berget» flere navngitte talenter.
«Dette gjør de for å unngå flere slike fadeser [som å la store talenter glippe til andre klubber / land, red.anm.]», sier kilden.
Det er på langt nær nok, mener han. Avstanden mellom det klubben «uttaler at de skal gjøre» og måten akademiet faktisk drives på, er så stor at navngitte spillere forlater klubben fordi de føler at de kaster bort tiden «med amatører i RBK».
Da er det kanskje ikke så rart at det er vanskelig for akademiet å holde på de største talentene.
«De har ingenting å lokke med», sier en kilde.
Avslag på avslag
Hva så med rekrutteringen inn?
Kilder forteller oss at RBK ønsker å hente fem-seks spillere fra Kolstad. Tre av dem har allerede takket nei – og det er ikke første gangen enkelte av disse sier nei til RBK. To spillere i Strindheim har også allerede takket nei, og én i Nardo.
Talentet Anders Børset valgte bort RBK til fordel for hovedrival Molde før denne sesongen. Der fikk 2006-modellen proffkontrakt. Børset viste potensialet sitt da han spilte Mikke Karlsen og Sivert Solli av banen for Molde 2 mot Ranheim 2 i høst.
18-åringen Fredrik Sjøvold, som er fra Trondheim og har vært i RBK-akademiet i flere sesonger, reiser nå landet rundt og viser seg fram for norske klubber. Han har fått et tilbud fra vårt akademi, men er avvisende:
– Jeg tror ikke at det blir aktuelt nå. Jeg har vært i Rosenborg før og valgte å dra derfra. Det er en fin klubb og et fint utviklingsmiljø, men jeg ønsker å prøve meg på et høyere nivå enn 3. divisjon, sa Sjøvold til Adresseavisen denne uka.
– For dårlig treningshverdag
Det er ulike årsaker til at (for) mange unge spillere i Trøndelag ikke vil til RBK. Flere framhever at treningshverdagen i nåværende klubb er like god som det RBK kan tilby. De fleste framhever også, som Sjøvold, at de må få spille a-lagsfotball.
Som en kilde kan fortelle:
«Felles for dem jeg kjenner personlig og som har takket nei, er at treningshverdagen og trenere i nåværende klubb er minst like bra – og a-lagsfotball er en selvfølge.».
Dette er spillere som alle har vært en del av kretslagene i Trøndelag siden de var 12–13 år gamle. Etter nedrykket i år, kan ikke Rosenborg tilby unge spillere matching på høyt nivå.
Prisen for nedrykket kan dermed bli langt høyere enn det Rosenborg innrømmer offentlig.
Når så mange av førstevalgene takker nei, må spørsmålet stilles: Kan RBK som toppklubb leve med et akademi som bare tiltrekker seg andrevalgene?
Vi har allerede vært gjennom en sesong hvor flere av forsvarsspillerne i akademiet ikke ville forsvart en plass i Kolstads eller Byåsens G19-lag, ifølge folk vi har pratet med. Og det gikk jo ikke akkurat strålende.
Hvor mye følger vi egentlig med i Trøndelag?
At klubben mister trønderske talenter blir selvsagt enda mer presserende i en situasjon der klubben etter at Vikvang overtok i fjor, har en uttalt strategi om å rekruttere trønderske spillere og lite annet.
Det er en strategi vi stiller oss skeptisk til, men heldigvis: Det er mange lovende fotballspillere i Trøndelag, blant annet i årsklassene 2003 og 2004.
Dessverre er det litt for mye som tyder på at RBK ikke har god nok oversikt over talentene i sitt eget – meget begrensede – rekrutteringsområde. Folk som står på sidelinjen og ser kamper i disse årsklassene rundt omkring i fylket, forteller at de knapt ser noen fra RBK på disse kampene.
«De har ikke fulgt godt nok med, dessverre. De er ikke tilstede med folk på kamper. Vikvang så noen kamper i vår, that’s it», sier en kilde.
Til gjengjeld ser disse samme folkene representanter for en mindre ressurssterk klubb som Kristiansund BK på de aller fleste kamper på flere nivåer fra 0. divisjon og nedover.
Har vi råd til denne utviklingen?
Dermed blir dessverre situasjonen denne: Millionprosjektet Salmar-akademiet klarer ikke å konkurrere om de beste ungdomsspillerne i Trøndelag, heller ikke i konkurranse med breddeklubber i 3 divisjon. Og klubben speider ikke aktivt i Trøndelag.
Var det ikke for å bli et tydeligere trøndersk prosjekt og det soleklare førstevalget for trønderske talenter at Roar Vikvang ble sjef for akademiet for ett år siden? Slik situasjonen beskrives for oss, går utviklingen snarere i motsatt retning.
Rekrutteringen av breddetrenere uten spesiell kompetanse på utvikling av ungdom og flere rolletrenere uten trenerfaglig ballast, ser ut til å feile spektakulært.
Rosenborg som klubb har ikke råd til å miste hele årganger med talenter. Det ser dessverre ut til å skje nå.
Best på fasiliteter. Og lite annet?
Akademisjefen tok med seg teamet sitt til Frøya for team building og egen-evaluering etter endt sesong. Konklusjonen var at flere av grepene som ble gjort da de nye kreftene overtok før årets sesong, var dårlige.
Spesielt var det en tabbe å redusere antall spillere i akademiet, og å droppe overårige spillere, kunne Vikvang fortelle. Grepene blir reversert før neste sesong.
Begge de to konkrete feilene som Vikvang innrømmer, ble innført som aktive valg av det rådende regimet på akademiet. De snudde opp-ned på akademiet – og feilet.
Hvor er ledelsen i RBK når dette skjer? Hvor er styrets evaluering? Den strategiske endringen der nederlenderne som kom til klubben i 2018 nå er erstattet av lokale krefter, er av typen som krever tilstedeværelse og nådeløse evalueringer.
Enn så lenge er det stille. Evalueringen får Vikvang & co. stå for selv. Vår store frykt er at akademiet fortsetter utviklingen i gal retning og blir stadig mer irrelevant, samtidig som styret sitter stille og ser på.
Status per november 2021 ser ut til å være at klubben har kastet bort en hel sesong på at Vikvangs menn skulle eksperimentere seg fram til den beste løsningen. Basert på det kilder har fortalt oss, er resultatet direkte ødeleggende: Klubben har nå tapt tiltroen fra spillere i akademiet og utviklingsmiljø over hele i Trøndelag.
Som en person som er tett på begivenhetene forteller:
«RBK har verken de beste spillerne eller de beste trenerne. Kun de beste fasilitetene, og de beste forutsetningene. Enn så lenge».