Valgkomiteens innstilling – og Falkenkameratenes

Vår vurdering og presentasjon av samtlige kandidater til styret i Rosenborg. Og av sjefsposøren.

Valgkomiteen i Rosenborg Ballklub presenterte sin innstilling til nytt styre på et medlemsmøte i februar. Selvsagt kom det – nok en gang – lekkasjer fra klubben som aldri holder tett, denne gangen om at Cecilie Gotaas Johnsen var innstilt som ny styreleder.

Ved siden av Karen Espelund var Gotaas Johnsen den eneste valgkomiteen valgte å beholde av de valgbare medlemmene fra det sittende styret. Det er et tydelig signal om at utviklingen har gått i feil retning og at resultatene har vært svake. Noen styremedlemmer valgte å trekke seg selv, mens andre rett og slett ble vraket.

Det kan synes som om valgkomiteen har gjort en grundigere og mer metodisk jobb enn tidligere. Tilsynelatende har den først etablert kriteriene – kravene! – fremfor å hoppe rett på navn. Slik har valgkomiteen gitt seg selv et solid fundament i intervjurunder og interne diskusjoner.

En valgkomité har en svært viktig funksjon i et velfungerende medlemsdemokrati. Den skal anbefale medlemmene et kompetent styre. Selv om vi synes det virker som valgkomiteen har gjort en grundig jobb, etterlyser vi at kandidatene selv presenterer seg for medlemmene i klubben i forkant av årsmøtet. Hva vil de med styrevervet? Klubbens medlemmer bør ikke i 2022 måtte velge sine tillitsvalgte blindt, uten å høre hva de faktisk står for.

Av den grunn har vi forsøkt å samle litt mer informasjon om hver enkelt av kandidatene – hva vi kan forvente og hva vi kan kreve av dem.

De som er på valg

Cecilie Gotaas Johnsen
Innstilt lederkandidat Cecilie Gotaas Johnsen er vel den som er best presentert allerede. Vi setter likevel av god plass til en vurdering av kvinnen som kan ende med å fylle en av de viktigste rollene i Rosenborg Ballklub.

Like før jul sendte vi et brev til styret der vi holdt styret kollektivt ansvarlig, og ba samtlige medlemmer om å stille sine plasser til disposisjon på det kommende årsmøtet. Det betyr ikke at ingen av dem kunne få fornyet tillit i enden av slik prosess. Cecilie Gotaas Johnsen er en av dem som trolig ville ha stilt sterkt. Hun er et av få styremedlemmer vi hører positive ting om – fra flere kanter. Blant annet skal hun ha vært en av få motstemmer mot mer etablerte styremedlemmer med mange års fartstid, som jevnt over framstår mer opptatt av egen stemme enn ører.

Gotaas Johnsens «sivile» CV er belyst flere steder. 46-åringen er en av Equinors fremste ressurser på opp- og nedstrømsteknologi. Et superenkelt forsøk på å forklare hva det betyr: oppstrøm handler om utvinnings- og produksjonssiden av oljeindustrien. Nedstrøm betyr at produktet eller produktene raffineres og selges.

Overført til fotballens verden velger vi å tolke det dit hen at Gotaas Johnsen har ferdigheter innen å utvikle og skape verdier – og å foredle og realisere dem. Så får vi håpe at disse ferdighetene lar seg overføre til Rosenborg-sfæren.

Selv om vi har tillit til valgkomiteens arbeid, medfører rollen som styreleder i Rosenborg krav som kandidaten må levere på for å ha en rolle i klubben over tid. Vi har lenge savnet og etterlyst en langsiktig strategi i Rosenborg. Som sjefstrateg i Equinor forventer vi at Gotaas Johnsen har mye å by på her.

Det innebærer kanskje at klubben må hente litt læring fra sin egen valgkomité og først etablere kriterier for hva som er ønskede prestasjoner på samtlige nivå – og deretter håndheve tydelige krav rundt disse. Det betyr også at evalueringer nå må skje kontinuerlig og systematisk, ikke ved at de som skal evalueres kan ta en helgetur sammen og komme tilbake med et klapp på sin egen skulder.

Kravene til den som skal jobbe i Rosenborg må følges opp, og kravet til kvalifikasjoner må skjerpes og tydeliggjøres. Innholdsløse og ulne fraser om å kjenne klubben er ikke nok.

I direkte dialog med Gotaas Johnsen opplever vi at hun stiller seg bak slike tanker om en ansvarlig forvaltning av klubben. Det lover bra. Rosenborg trenger folk som skjønner at strategiarbeid omfatter langt mer detaljerte handlingsplaner enn fraser som «best i Norge» og «alltid Europa».

Nettopp derfor var vi lenge skuffet over hvor vag og generell Gotaas Johnsen var i offentligheten om sine tanker om det ærefulle vervet som styreleder i Rosenborg Ballklub. Der hun burde være sterk og klar om hvilken vei hun vil ta klubben, ble vi lenge avspist med tomme standardfraser og politikerprat. Vi har veldig liten tålmodighet med tomprat i den situasjonen klubben befinner seg i.

Derfor var det veldig gledelig å lese intervjuet med Gotaas Johnsen i Adressa en liten uke før årsmøtet. Her er hun endelig tydelig på hvor hun vil. Enda bedre blir det når Gotaas Johnsen markerer tydelig avstand til sittende styreleder Ivar Koteng: «Uten å peke på hva Ivar har gjort før, så vil jeg at styret skal lage en strategi og en handlingsplan som viser hvordan vi skal realisere ambisjonene».

Vi har tillit til valgkomiteens jobb. Vår direkte dialog med kandidaten har vært positiv. Når vi legger til hennes eget «innsalg» i offentligheten gjennom det ferske intervjuet i Adressa, ender vi på følgende konklusjon:

Vi støtter valgkomiteens innstilling til styreleder. Vi var mer avventende positive før Cecilie Gotaas Johnsen endelig, omtrent i siste liten, markerte forskjellen mellom avtroppende og påtroppende styre – og ikke minst presenterte «sitt» RBK. Nå håper vi hun holder sine løfter og bidrar i sin rolle som styreleder til å få klubben tilbake på rett spor.

Karen Espelund
Falkenkameratenes formål er å være en konstruktiv bidragsyter i Rosenborg Ballklub. Vi tror på aktiv eierstyring gjennom deltakelse i de demokratiske prosessene i idrettslaget. Vi tror at medlemmer som stiller seg bak en konstruktiv og kritisk kanal som vår, skjerper klubben. Ikke minst fordi vi ser at klubbens egne mekanismer svikter. Vi har hatt et styre som valgte å tolke et årsmøtevedtak om Qatar på en måte som ble minst mulig plagsomt for styret selv. Årsmøtet påla styret å fremlegge forslag om boikott av VM i Qatar på Fotballtinget i 2022. Det fulgte styret aldri opp. Det er ikke i styrets mandat å tolke årsmøtevedtak slik det passer deres eget syn – og det er skuffende at kontrollkomiteen velger å se gjennom fingrene (se s. 24-25) med en slik opptreden.

Karen Espelunds fotball- og idrettspolitiske kvalifikasjoner er det ingen grunn til å angripe, men et tillitsverv er mer enn en ren sammenstilling av CV-er. Espelund valgte selv å ta en posisjon på forrige årsmøte som uvegerlig knytter henne til styrets opptreden i Qatar-saken, og det tjener henne ikke til ære. Etter vårt syn er hennes standpunkt og styrets kreative tolkning av årsmøtevedtak ikke forenlig med Rosenborgs verdigrunnlag.

På grunn av dette finner vi det i utgangspunktet vanskelig å støtte valgkomiteen i nominasjonen av Karen Espelund for en ny periode i styret.

Vi har forståelse for at valgkomiteen har rammer den må forholde seg til i sammensetningen av et styre, og at det er færre kandidater å velge blant i deler av medlemsmassen. Vi ser absolutt at Espelund kan gi klubben en gevinst ved en eventuell fusjon. I den positive kolonnen for Espelund noterer vi også at hun i flere saker skal ha vært en motstemme til flere dårlige funderte beslutninger i det sittende styret.

Dette til tross: Vi støtter ikke valgkomiteens innstilling om gjenvalg av Karen Espelund, men vi vil ikke aktivt motarbeide den.

Ole Rogstad Jørstad
Ole Jørstad er innstilt for ett år for å erstatte Gotaas Johnsen i hennes restperiode som menig medlem av styret. En kandidat som for mange var den minst selvskrevne, har seilet opp som den kanskje aller mest spennende. Særlig setter vi pris på at Jørstad er den eneste kandidaten som har klart å formulere tydelig til mediene hva han mener skal være hans fokusområder som styremedlem.

Fra idrettens verden kan Jørstad vise til internasjonal toppdommerstatus, styreverv i Norges Håndballforbund (visepresident), styremedlem i Det europeiske Håndballforbundet (EHF), han er styremedlem Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og han har hatt ledervervet i eliteserieklubben Levanger Håndballklubb og i Sportsklubben Nessegutten.

Det mest spennende er hvordan han jobbet seg opp til en posisjon som styremedlem i Det europeiske håndballforbundet, hvor han var en forkjemper for å fjerne de mange uformelle maktstrukturene som gjennomsyret forbundet. Det er en erfaring vi ser på som høyst relevant også for Rosenborg og norsk fotball.

Vi har lenge etterlyst styremedlemmer som ikke bare vil sitte i Rosenborgs styre, men som vil utrette noe. Jørstad sa til TrønderAvisa etter innstillingen at «han over tid har sett og lært hva som er forskjellen på et godt styre og hvilke styrer det er som ikke funker». I styresammenheng ser han på seg selv som en utpreget lagspiller, som både lytter til andre og er godt nok forberedt til å ha tydelige meninger selv. Jørstad er tydelig på at Rosenborg nå må bygge et sterkt styre som jobber ut ifra klubbens visjoner og verdier, og som sammen legger en god strategi for å få RBK tilbake på rett spor, slik at både dame- og herrefotballen hevder seg i toppen.

Dette er musikk i våre ører. Vi vil ingenting mer enn at Jørstad og de andre som skal lede klubben lever opp til disse tankene. Det er også vår forventning, som vi kommer til å måle ham og resten av styret på. Vi håper dette betyr at Jørstad vil se på hele klubben, fra topp til bunn, og identifisere hva som fungerer, hva som ikke gjør det – og hva og hvem som må byttes ut.

Vil du bli bedre kjent med Ole Jørstad kan du sette av 27 minutter til en kaffeprat med ham. Vi støtter valgkomiteens innstilling av Ole R. Jørstad som styremedlem.

Ola By Rise
Ola By Rise er kjent for oss alle, etter vår mening som en knakende flott person. Vi kommer til å kalle ham «Ola» i det følgende, for det er som det vi kjenner ham. Likevel: For Ola som for alle andre, er det relevante hva han kan bringe av verdi for klubben nå som han foreslås for en plass i styret.

Våre forventninger til Ola er kanskje først og fremst knyttet til erfaringene han gjorde seg med masteroppgaven sin fra 2016. Før vi går dypere inn i den, vil vi understreke at Ola tar med seg mer enn «bare» fotballedelse inn i styret. Han har siden han dro fra RBK i 2004 vært assisterende landslagssjef for herrene, redaksjonssjef i NRK, drevet med organisasjonsutvikling for bedrifter – og han er nå kommunaldirektør for Idrett og kultur i Trondheim.

Masteroppgaven fra 2016 tar for seg fellestrekk og ulikheter mellom 1999- og 2015-årgangene av Rosenborg. Kultur, samhandling, relasjoner og ledelse er nøkkelord. Oppgavens problemstilling forteller mye: «Hvilke fellestrekk og ulikheter finnes mellom to generasjoner vinnerlag? En sammenlignende studie av RBKs dobbeltmestre fra 1999 og 2015, med vekt på kultur, samhandling, relasjoner og ledelse».

Våre artikler er lange nok som det er, så vi nøyer oss med oppsummere noen av Olas funn. Han finner at begge gruppene (altså spillerstallen i henholdsvis 1999 og 2015, samt lagenes trenere) i stor grad var samstemte om hva som var viktigst for suksessen: Spillestilen. En definert, forankret, felles forstått og akseptert spillestil.

Samtidig ble også motivasjon, lagfølelse og fellesskap, og treningskultur løftet høyt av begge gruppene. Enda viktigere var det at disse punktene hang sammen og ble gjensidig selvforsterkende, noe som ga den berømte samhandlingen. Gruppene var samlede enheter, ikke splittet. Internjustisen rundt forventninger til seg selv og hverandre om å yte 100 prosent hele tiden, og mestringsfølelsen når spillerne kjente at spillet fløt som ønsket, var også grunnleggende.

Et interessant poeng er at det ble ansett som forstyrrende da tre-fire nye spillere ankom midt i sesongen. De nye spillerne måtte jobbes inn i spillemønsteret, noe som forstyrret denne finjusterte samhandlingen, da det reduserte trening på den helhetlige strukturen utover høsten. Vi ser for oss at dette funnet kan være noe for både Ole Jørstad og Ola å ta med seg når de vurderer spillerlogistikken i klubben. Kanskje er dette en pekepinn om at stallen bør settes sammen (tidlig) i vintervinduet, uten utsettelser til sommervinduet for å spare likviditeten?

Begge lederne (Nils Arne Eggen og Kåre Ingebrigtsen) fikk gode skussmål av spillerne sine for hvordan de ledet gruppa, med den forskjellen at Eggen ble oppfattet som mer styrende enn støttende, og Ingebrigtsen det motsatte. Likhetene fremstår større hva gjelder det overordnede tankegodset, med sterkt fokus på felles samhandlingsmønster. Eggen så det som sin oppgave å kombinere den enkeltes spisskompetanse med å skape et kollektiv av bevisste lagspillere. Ingebrigtsen får skryt for å forenkle budskapet slik at det ble oppfattet av alle. Begge var lite opptatt av motstanderen. Det vesentlige var hvordan Rosenborg skulle spille.

Her kunne det være relevant å spørre seg om hvordan dagens trenerteam passer inn i denne arven. Det får vi ta i en senere  artikkel. I stedet kan vi legge oss følgende funn på minnet: Samhandling og innøvd spillemønster er avgjørende, men ikke nok i seg selv. Masteroppgaven viser at Eggen var tydelig på at RBK ikke kunne ha oppnådd de enestående resultatene i Champions League høsten 1999 uten individuelle enere. Det forteller oss at vi i tillegg til å ha en etablert og forankret felles identitet for Rosenborg-fotball, også må evne å skape og hente klassespillere. For det ser vi blant annet til Ola. Vi håper han vil bidra til at klubben får på plass riktige og kompetente folk innen spillerlogistikk og -utvikling.

Ola finner i sin drøfting av disse funnene at begge gruppene ser på alle disse faktorene som en «helhetlig mosaikk» på veien mot suksess. Arbeidet med en felles samhandling ga bedre humør og økt motivasjon, noe som igjen ga positiv effekt på treningsfeltet med høyere intensitet og disiplinerte spillere. Spillerne tok selv eierskap til treningskravene. 2015-gruppen snakket om selve treningsopplevelsen, og spesielt da spillsituasjoner med to mål,  som en gledesfylt aktivitet.

Vi skal ikke prøve oss på ord med mange stavelser her, men noterer oss at Ola finner støtte for dette i forskningen. Når selve utførelsen av aktiviteten blir viktigere enn resultatet, skjer det gjerne store ting. Samtidig fungerer en slik tankegang som ferdighetsutvikling. Jo høyere i flytsonen spillerne presterer, desto bedre blir opplevelsen av treningsarbeidet. For oss lekfolk kan vi her ane tonene av Kjetil Knutsens fokus på prestasjonsmål fremfor resultatmål oppe i Bodø.

I oppsummeringen tar Ola igjen fram viktigheten av felles kulturbygging og betydningen av å føle tilhørighet til et kollektivt «vi». Han viser til det kontinuerlige arbeidet for å unngå at spillergruppen fragmenterer i klikker og smågrupperinger. Han trekker også fram at flere av informantene vektla betydningen av at kultur, relasjoner og samhandling må få virke over tid, under stabilt og godt lederskap.

Her fester vi i Falkenkameratene oss ved «stabilt og godt lederskap». Særlig i et miljø som Rosenborgs, hvor kontinuitet løftes fram som en  egenverdi, vil vi minne våre påtroppende klubbledere på følgende: Kontinuitet er positivt bare dersom det er positiv kontinuitet. Videreføring av lav kvalitet, manglende kompetanse og dårlige retningsvalg vil aldri gi netto pluss.

Vi har forventninger til at Ola tar med seg den læringsverdien inn i et tillitsverv. Vi tror han vil gjøre det. Vi støtter valgkomiteens innstilling av Ola By Rise som styremedlem.

Tore Reginiussen
Dette kandidaturet var nokså overraskende. Vi er faktisk litt usikre på hva vi skal mene. Ingen av oss er i tvil om at Tore Reginiussen er en fantastisk fyr. Han har etterlevd og forfektet de rosenborgske verdiene i årevis som spiller og kaptein, både på og utenfor banen. Han har erfaring fra både opp- og nedturer med klubben og laget. Tore er en du lytter til.

Han har også forstått verdien av å stille opp for supporterne, og har kanskje en og annen idé når det gjelder å få folk tilbake til Lerkendal igjen?

Vi er noe usikre på om disse kvalifikasjonene er nok til å rettferdiggjøre en plass i klubbens styre. Vi velger å tro at valgkomiteen har sett noe i sin kartlegging og i intervjuer med kandidaten. Det avgjørende for oss blir dermed tilliten til valgkomiteens arbeid – og til mennesket Tore Reginiussen. Vi støtter valgkomiteens innstilling av Tore Reginiussen som varamedlem i styret.

De som ikke er på valg

Det er ikke alle medlemmer i det sittende styret som er på valg. Til tross for at Falkenkameratene og flere hundre medlemmer av klubben ba dem alle om å sette hensynet til klubben foran egen prestisje, er det ingen som fulgte den oppfordringen. For oss er dette – dessverre – en bekreftelse på vurderingen vår av deres skikkethet som representanter for Rosenborg.

Rune Bratseth
Rune Bratseth er en bauta i klubben. Men det er en grense for hvor lenge man kan leve på gammel storhet uten å bringe noe nytt til torgs. For Rune Bratseth mener vi den tiden har kommet, ett år før perioden hans formelt løper ut.

Det er ingen som betviler Rune Bratseths kjærlighet til klubben. Men vi kan ikke lenger akseptere den passive rollen styret, med Bratseth som en nøkkelperson, har inntatt ovenfor sportslige ansattes prestasjoner. Et styre kan ikke bare ansette en trener eller andre viktige funksjoner, la dem gjøre ting på sin måte uavhengig om det bryter med rammene fra styret – og plutselig finne ut at nå er det så ille fatt at vedkommende må gå fra jobben, ofte på dagen.

Med lederansvaret i styret følger også den korrigerende oppfølgingen underveis. Med tydelig krav som: Dette er klubbidentiteten du skal forvalte. Dette er de ytre rammene du kan operere innenfor. Dette er prestasjonen og utviklingen vi forventer av deg. Dette er helt dagligdagse mekanismer i arbeidslivet. De må gjelde i Rosenborg også. Det har de ikke gjort. Mye av dette ansvaret ligger på Bratseth. Han har vært det «sportslige alibiet» i styret siden 2015 – og som sådan har han sittet gjennom hele perioden med trenerkaos og sprikende retningsvalg de seneste årene.

Det betyr at vi ikke lenger ser på Rune Bratseth som en positiv ressurs, men frykter at han nå, selvfølgelig uten intensjoner om det, er blitt en aktiv hindring for klubbens utvikling. Ved siden av avtroppende styreleder er det Bratseth som har sittet lengst av alle styrets medlemmer – gjennom en periode med særdeles negativ utvikling.

Det er på tide å takke av, Rune. Nå. Ett år før valgperiodens slutt.

Svein Tore Samdal
Svein Tore Samdal er sittende nestleder. Det har vi hatt vansker med å se særlige spor av. Det har vi da også vært klare på i direkte dialog med Samdal. Vi har sett lite lederaktig i hans opptredener, rett og slett.

Det er dessverre et inntrykk han selv har forsterket gjennom vinterens medlemsmøter. Det vi har sett har vært en tydelig ukomfortabel representant for styret, som har fremstått usikker og dårlig informert. Dårlig informert om årsmøtevedtak, og om styrets egen prosess rundt fusjonsplanene. Usikker i den grad at han velger å tildekke det gjennom en malplassert arroganse og forargelse over at medlemsmassen og mediene trekker styrets arbeidsprestasjon i trenerjakten i tvil.

Vi opplever i direkte dialog en grad av selvkritikk om disse punktene. Vi har forståelse for at et styre under Ivar Koteng ikke er den beste arenaen å spilles god på. Samdal har evner på mange områder. Problemet er at disse så langt ikke har vært synlige for medlemsmassen. En ny og bedre organisert ledelse av klubben kan forhåpentlig endre på dette.

Vi forventer å se en bedre versjon av Samdal det kommende året. Fram til neste valg.

Og «de andre»

Utover klubbens egne prosesser er det jo umulig å ikke fange opp at noen igjen forsøker bruke Rosenborg for å holde seg relevant i mediene. Det er kanskje verdt å merke seg at interessen hos vedkommende for to år siden ikke stakk dypere enn at han ikke klarte å melde seg inn i klubben henhold til fristene. Eller at vedkommende for ett år siden ikke var noe sted å se på årsmøtet. Da var det jo ikke ledervalg. Det er vel også mulig å stille seg noe spørrende til om det er riktig av en mann som presenterer seg som økonomisk ansvarlig å løfte fram en modernisering av Lerkendal som et presserende behov – i en klubb som sliter sportslig og går med blodrøde tall.

Så får jo alle selv vurdere om de tror kandidaturet handler om Rosenborgs ve og vel og en vilje til å faktisk utføre styrearbeid for klubben – eller om vi har å gjøre med en posør som vil rusle rundt på brakka, vinke til folk og føle seg viktig. Kort oppsummert: Spar oss tøvfaktan. Klovner har vi nok av fra før.

Vi håper på et årsmøtet som tar klubbens vanskelige situasjon på alvor. Det er første skritt på veien mot alle medlemmers felles drøm: Gjenreisingen av Rosenborg Ballklub. Godt årsmøte!